Make your own free website on Tripod.com

Veien videre

1978 tok slutt, et nytt år tok form. Det forgangne år hadde avstedkommet et par konserter, men Atle følte han tråkket vannet. Noe måtte gjøres. Løsningen kom seilende en sen nattekveld. Skulle Pink Dirt bli noe, måtte det gis ut plate. Han bestemte seg for å bli platemogul.
Nok en gang var det ungdommelig pågangsmot som måtte til.

Telefonkatalogens Gule Sider ble trålet på jakt etter kontakter, potensielle salgssteder og journalister med "åpent sinn" ble sirlig skrevet ned. 

Plateutgivelse
Med brask og bram forkynte den nybakte platemogulen at han aktet å gi ut Norges første pønksingel. Presseskriv ble spredt ut over medialandskapet, plakater klistret opp. Det var bare en hake ved det hele; plata var ikke spilt inn. Ei heller fantes det penger.
Men hjelpen var nær.
Et moderlig krav om å finne på noe meningsfullt ble forvandlet til jobb i det statlige Postverket. Dette medførte en kraftig økning i likvide midler som ble investert i studiotid og platepressing.

Legenden blir skapt
En varm juninatt 1979 er fire unge menn klare til å skape norsk pønkhistorie. Stedet er ØkoRec Lydstudio i Oslo. De fire er, foruten Atle, Jon Toset (gitar), Roar Brækhus (bass) og Filip Johannessen (trommer). Sistnevnte var bare 12 år og hadde aldri spilt trommer før, noe Atle var lykkelig uvitende om.
I tre svette timer ble det spilt, bannet og svertet. Atle kjeftet og gutta gjorde det de kunne. Men til slutt gikk det bra, og bandet kunne noen kjappe timer senere forlate studioet med tapen under armene.
Nå begynte jakten på å få dette til vinyl. Her hadde den nybakte direktør utrolig flaks. Et presseri hadde kontor bare noen hundre meter fra der han bodde. Attpåtil var det på hans budrunde som postbud. Postsykkelen ble parkert, budrunden utvidet med en time, mens han snakket med presseriet.
Det var et lykkelig postbud som fullførte runden sin. Avtale om pressing av 1.000 singler var i boks. Snakk om god utnyttelse av arbeidsdagen!

Toget ruller
Singelen ble offisielt lansert for salg 9. september 1979, selv om Atle da i nesten to uker hadde solgt den lokalt. Den vakte oppsikt, og den samlede fanzine-presse i Norge kastet seg over den. Det kom stadige forespørsler om intervjuer, den ble omtalt og Atle fikk oppleve sine "15-minutter" med berømmelse. Til og med ungdomsbladet "Det Nye" spanderte en helside på bandet. 

Til index Neste side